tilbake Side2 side3 flere linker side4,oppdatert info

www.ajcn.org det er gjort tilgjengelig gratis en mengde artikler om ny forskning om vitamin D i dette bladet

vitamin D-
council
.org en sammen-
slutning av bekymrete mennesker som vil spre viten om vitamin D

Men obs ved hyperpara-
thyroidisme senker kroppen vitamin D
parathyroid.com


 Man skal vel unngå flere tilskudd av vitamin D samtidig, for eksempel multivitamintablett og kalktablett som inneholder vitamin D? Tabellen sier at 2,5 µg er nok? Hva med dem som sier at vi trenger 100µg daglig?

Vitamin D er interessant, siden det har mange flere virkninger enn bare forebygging mot rakitt hos barn. Denne effekten kommer allerede ved 2,5µg. Ved bare litt sol danner huden denne dosen D-vitamin, minst, og kroppen lagrer betydelige mengder i en sommersesong som brukes påfølgende vinter. Vi kunne avsluttet her.

Så mye har vært skrevet nå de siste 10 år om de andre effektene ved vitamin D som kommer ved langt høyere doser enn 2,5µg, at det er nærliggende å undersøke om vi idet hele tatt får i oss store nok doser for å dra nytte av disse.

Det viser seg at vitamin D i doser større enn 2,5µg senker blodtrykket, senker PTH, minker forekomsten av kreft i tarmene, normaliserer immunforsvaret, at relativ  mangel gir nedsatt muskelstyrke hos eldre slik at de faller og brekker lårhalsen,

Allerede i 1999 skrev Heaney en lederartikkel i AJN "Lessons for nutritional science from vitamin D" som omhandler fenomenet at det er mange andre positive effekter av "vitamin D" enn bare rakittprevensjon ved bittesmå doser.

Jeg ble nylig oppmerksom på at det  ihvertfall i 10 år nå har vært en ny  "øvre grense" på inntak av vitamin D, som er 5 ganger høyere enn den gamle, men at apoteker og helsesøstre instruerer publikum om at langt lavere doser er allerede farlige.

Retningslinjene fra WHO og staten har vært forandret i ihvertfall 10 år, men fremdeles brukes det mye energi til å forklare henholdsvis kunder og mødre at de ikke skal ta flere tilskudd samtidig, enda de nye kalktablettene nettopp er laget med henblikk til  nye retningslinjer og er beregnet til å tas samtidig som multivitaminpreparater.

Den mengden man da får i seg, blir da knapt istand til å rikke blodverdiene av vitamin D, og det er vist i flere studier hvor man måler nivå hos vanlige mennesker som tar tilskudd i vanlige doser, både i Finland og USA.

Cirka halvparten har for lavt innhold av 25(OH) D, også de som  oppgir at de tar et tislkudd. Dette gjelder både Finland, Schweiz og USA.

I NHANES III studien fant man kun ett menneske med for høyt innhold av vitamin D.

Teoretisk sett så burde det vært funnet flere, hvis man fulgte tankegangen til apoteket her og lommelegen. no fordi vitamin D er tilsatt i mange matvarer, så flerfoldige doser fra tilsetting og multivitaminer forekommer nok hos en del mennesker i slike land. Det var jo også det som ble advart mot angående barnematdirektivet som var oppe i media samt legetidsskriftet noen år tilbake.

Bakgrunn:

Jeg leser ofte i diskusjonsgrupper  på Internett angående hypothyreose, og hadde lagt merke til at endokrinologer har begynt å måle vitamin D på pasientene. Det synes å ha å  noe å gjøre med trøtthet, depresjon og overvekt.

Jaha.

Så kom jeg over vitamin D igjen i lesing om hyperparathyreose, hvor kirurgene sier at operasjon er eneste utvei, men hvor det var diverse artikler ute som sa at PTH går ned med større doser vitamin D.

Jeg va fra før kjent med at anbefalt inntak ofte er for lavt pga en overdoseringsskandale i England mange år  tilbake og at man derfor vil være helt sikker slik at ingen i fremtiden risikerer overdose. (Adelle Davis, How to have healthy Children og andre bøker av samme forfatter, ca 30 å gamle bøker) Hun redegjorde for tankemåten til dem som kommer med anbefalinger.

Derfra vet jeg også  fra før at det tar flere måneder for at lagrene skal fylles opp.

Nå var det en endokrinolog som fortalte  på forumet at han hadde behandlet en pasient med vedvarende hypothyreose-symptomer til tross for bra blodprøver, og som ville starte med stoffskiftehormoner. Han målte vitamin D på henne og det var lavt og etter en tids tilskudd med store doser og gjentatte målinger  forsvant alle symptomer på lavt stoffskifte. Han sier at 80 nmol/l eller 32 ng er ansett som laveste anbefalte blodverdi nå.

Jeg sjekket diverse referanser på Internett, cholecalciferol-council. com og jcem endojournal.org og andre referanser som pubmed.com  american journal of clinical nutrition ajcn. org og nutrition. org. og bone og Aging.

Det dukket også opp noen som advarte mot å berike matvarer med vitamin D, nemlig noen websider for en omstridt behandling av sarcoidose.

Da hadde jeg også et hint om at noen ikke tåler vitamin D, og ved nærmere ettersyn er det nettopp pasienter med sarcoidose, tuberkulose og visse med nyresykdommer uten at denne listen er uttømmende. De får et veldig høyt nivå av metabolitten 1,25(OH)2D og det kan måles.

Alle i tvil om de må unngå vitamin D bør snakke med legen sin, men det er mest indremedisinere og endokrinologer som er eksperter på dette område.

Jeg kommer ikke inn på fulltekst til alle publikasjoner, da måtte jeg brukt en terminal på Høyskolen. 

Nå her  om dagen kom jeg til å diskutere vitamin D men en farmaseut her. Han advarte mot å ta kalsium med vitamin D samtidig som man tar et multivitaminpreparat, og at man ikke måtte overskride 10µg tilskudd om dagen, e3llers vil man få overdose.

Min venninne ble fortalt å slutte med å ta både multivitamintabletter og sanasol samtidig, og hvis hun skulle kjøpe kalktabletter med vitamin D og K, som de hadde, måtte hun ikke ta et annet tilskudd samtidig som inneholdt vitamin D.

Jeg visste fra før, fra 30 år tilbake at dette ikke var sant, samt hadde akkurat lest bl.a. artikkelen av Vieth som sa at 100 µg er trygt å ta. 10 000 IE, 250µg var også prøvd over lang tid, og 25-(OH)D gikk ikke oppover, men nådde et plateau på 200 nmol/L.

Jeg hadde da ikke lett etter norske offisielle anbefalinger, bare tittet innom nettdoktor.no og funnet noe som lignet det farmaseuten sa. Noe bedre dukket ikke opp på websøk på start.no den dagen heller på norske sider.

Han sa at D2 og D3 er samme fedd fordi metabolitten calcitriol er den aktive metabolitten og det omdannes til kalcitriol uansett..(1,25 OH vitamin D)

Så da gikk jeg inn på Statens Råd for Ernæring som sorterer under Folkehelseinstituttet og fant ut at øverste grense for  tilskudd er 50µg, som er 5 ganger det apoteket instruerer kunder er høyeste inntak som ikke gir overdose. De (apoteket) sier at 10µg er øverste grense for tilskudd per dag og at man ikke må ta de nye kalktablettene med D-vitamin samtidig som et multivitaminpreparat.

Lignende angst for høyt inntak har jeg også vært borti  angående spedbarn, man gjør seg møye om å unngå flere tilskudd samtidig, og utøver en del detektivarbeid for å unngå "for mye" vitamin D.

Det pussige er at tilskudd til barn alltid inneholder vitamin D2, som har vist seg å være halvparten så virksom som D3, det naturlige D-vitamin  fra tran etc, når alle overdosetilfeller som er dokumentert kommer av D2.

Så ifølge kjapp hoderegning må man da ta både dobbel dose kalcium+D3 pluss sanasol pluss tran og i tillegg ta en multivitamintablett for å komme opp i denne grensen på 50µg vitamin D, alt her er D3 unntatt muligens D2 i multivitamintabletten. Vitamin A blir da 1000-1250µg, og det er godt innenfor høyeste grense på 3000µg.

Er doser større enn 50µg farlige?

De 50µg er på ingen måte grensen mellom trygt og giftig inntak, etter flere måneders tilfeldig lesning av flere kilder på Internett. Vieth sier at NOEL (no adverse effect leve) er minst 5 ganger høyere.

Det fins to begreper, NOAEL og UL. Den laveste adverse effect var ved 95µg/dag, og i en person. Den var mild og bestod i "modest hypercalcemia"

NOAEL regnes her ut fra disse 95µg, og når man da går ut ifra 95µg pluss en stor sikkerhetsmargin, framkommer UL som er antatt maks nivå som ikke gir noen risiko. Av denne avleder man en NOAEL og man ganger her med en faktor på 1,2, da kommer man fram til de 50µg/dag som mange tolker som øvre grense, og hvor inntak større enn dette er giftig. Men som her forklart, er det ikke det det betyr.

Vieth et al har gjort forsøk med 100µg og det ble ikke funnet noen "adverse reactions".

Denne forklaringen fant jeg på AJCN.org i et brev av John Hathcock som heter Tolerable upper intake level of vitamin D. Det som er oppgitt som referanse for de 95µg som økte calciumivået var en artikkel av Narang, Gupta, Jain og Aaronsen, Role of Vitamin D in tuberculosis, J assoc Physicians india 1984;32:185-6.

Da kan det ringe noen bjeller hos den som er klar over at tuberkulosepasienter slett ikke tåler vitamin D, slik som sarcoidosepasienter. det blir omdannet av bakteriene til 1,25(OH)2D slik at det sistnevnte nivået blir toksisk. Det kan enkelt måles. 

Kommentaren til denne artikkelen går ikke inn på vitamin D-følsomheten til Tub-pasienter, men sier at dosen ikke kan ha vært korrekt. Dette er nærliggende, siden slik dosefeil har vært dokumentert mange ganger, for eksempel en mann som fikk  i seg for mye vitamin D, og innholdet i kosttilskuddet ble målt til over 400 ganger de 2000IE oppgitt på forpakningen, og ikke bare noen dager, nei, det var i to år. Han ble snart helt bra etter å ha sluttet med tilskuddet og  behandling med noen steroider en kort periode.

Anbefalt inntak av vitamin D, hva sier cholecalciferol-council.com? De sier 50µg D3, ikke D2, men ikke mer. Ikke store megadoser som gis sjeldent. Blodprøver senhøst og våren. Og at det fins noen som har overfølsomhet og ikke skal ha vitamin D.

Hva er forklaringen på at legevitenskapen så totalt har oversett at vitamin D har med mere å gjøre enn rakitt? slik at dagsbehovet settes til kun 0-2,5 til 7,6µg?

En forklaring kan være systematiseringssystemet. Vitamin B, Beriberi. Vitamin D, rakitt. End of story.

Jeg  sjekker og så referanser på www.pubmed.com og andre tilfeldige referanser, for eksempel leste jeg en artikkel av Rolf Jorde på jcem.endojournals.org, og trykket på en link til flere artikler på google scholar og på pubmed.com. Der fant jeg at jorde også har skrevet mange artikler om vitamin D og Tromsø-studien hvor de bruker data fra en større befolkningsgruppe.

Dessuten søkte jeg rett og slett på vitamin D på norske sider, og det dukket opp forskningsstudier om vitamin D og f. eks. sol på Andøya, om Mølje og annet.

Det viser at vi her i Norge også synes at vitamin D og nordmenns inntak av dette og innhold i blodet er verdt å forske på. (Tromsø-studien; Kvinner og kreft-studien)

Resultater:

  • forskjell mellom anbefalt dose og den som viser seg virker til å øke blodverdiene eller å hjelpe på kalsiumopptak er oppsiktsvekkende høy
  • Referanseområder og målemetoder er ikke standardiserte og samme prøve kan gi forskjellig svar fra forskjellige lab og noen måler D2, noen ikke
  • De som bruker solkrem har lavere nivå av vitamin D
  • Man bruker gjennomgående 25-OH-vitamin D som standard blodprøver, ikke 1,25OH calcitriol  alene.
  • Anbefalingene mangler enhver vitenskapelig begrunnelse, kun historisk begrunnelse fra en teskje tran.
  • Forgiftningsfaren er sterkt overdrevet.
  • En stor del av kvinner som tar et tilskudd som inneholder 10µg har allikevel mangel
  • Vitamin D hjelper også mot høyt blodtrykk og depresjon
  • For å øke kalsiumopptak trengs en dose som er høyere enn de 2000 IE ssom jo tilsvarer 50µg som er øverste grense!
  • Reinhold Vieth, kanada har vært fremste forsker ang. vitamin D. Ny viten om Vitamin D er stort sett bare siden ca 1997. Før det anså man behovet for å være lik innholdet i en teskje tran som man visste kunne forhindre rakitt hos barn.
  • Vitamin D2 ergokalciferol anbefales ikke, det er bare halvparten så aktivt som D3 kolecalciferol og mange målemetoder kan ikke måle D2. alle forgiftninger som er registrert kommer av D2.
  • Vitamin D-mangle forekommer veldig hyppig, i Finland og Kanada og USA har ca halvparten direkte mangel, og da går vi ikke ut fra 80 nmol/L man fra en mye lavere grense
  • Jordes artikkel sier at vitamin D-mangel gir depresjon
  • Artikkel i jcem og bmj sier at mangel gir muskelsvakhet og fall hos eldre og derfor beinbrudd
  • Mens vi er hos eldre: Jeg har selv observert at beboere på dementavdeling ikke får tilskudd av D-vitamin med den begrunnelse at man har kjørt dagsinntaket på menyen gjennom statens institutt for forbruksforsknings dataprogram, og at det ble konkludert med at de eldre får mer enn nok vitaminer. En porsjon margarin i beger dekket dagsbehovet og vel så det. Jeg regnet etter, og det er 2(!)µg vitamin D i 5 gram. Hvis de drikker lettmelk, får de i seg litt til. Dette er den folkegruppen som får praktisk talt ikke noe lager fra soling. 
  • I Finland ble det målt D-vitaminer hos beboere i institusjoner for eldre, og det resulterte i at vitamin D-tislkudd ble pålagt. I en undersøkelse etterpå fant man ut at de fremdeles hadde mangel på D-vitamin fordi det bare ble delt ut vitamintilskudd i 30% av institusjonene til tross for påbudet. Konklusjonen var at det tar lang tid å få gjennom forandringer.
  • I Sverige fant man allerede i 1999 at 45% av hjemmeboende eldre har vitamin D-mangel. Dette gjelder personer som er ute i sola, samt tar litt tilskudd.
    Bøhmer fant også mange eldre med mangel. Hans cutoff for nivåene i blodet var lavere enn den cutoff som ga resultatet med 45% hos svenskene.
  • Vieth sier at 100µg er en sikker dose, og det er en dose testet over mange måneder på forsøkspersoner. Kun en lege sa seg villig til å forsøke en slik dose av en større gruppe som jobbet på et sykehus som ble bedt om å være forsøkspersoner.
  • 10µg er knapt nok tilstrekkelig for å opprettholde nivået hos mennesker som har et lager fra sommeren, det daglige behovet er cirka 4000 enheter 100µg uten sol.
  • Kalktablettene med 10µg D3 og vitamin K er ment å tas i tillegg til multivitamin man tar fra før siden 10µg sannsynligvis ikke øker blodverdien til det optimale, rundt 80nmol/L..
  • Det fins trolig ikke noen form for tilskudd med vitamin D3 som ikke også har en del A-vitamin samtidig. VitaminD-dråper til barn og de som er på resept inneholder det halvparten så virksomme D2.

fra http://www.ajcn.org/cgi/content/full/80/6/1706S



FIGURE 2. Suggested mapping of the principal vitamin D-related bone diseases onto the serum 25(OH)D3 concentration continuum. (To convert values to nanograms per milliliter, divide values by 2.5.)